Velkommen til bålbrenning

Vi er nå godt inne i 8. året med bålbrenning for Nord-Norge-banen. Den nye jernbaneutredningen er snart ferdig, og denne høsten blir svært viktig for utfallet av jernbanevedtaket.

Derfor inviterer vi til utvida bålbrenning ved Målselv Varde lørdag 29. juni klokken 14:00. Denne gangen er styret i Tromskomiteen for jernbane og medlemmer fra Tromsø kommunes jernbaneutvalg også tilstede. De vil informere om kommende aktiviterer/aksjoner for å fronte behovet for jernbane. I tillegg blir det bålkaffe og litt å bite i. Møt fram og vis samhold og styrke i kravet om framtidsretta og klimavennlig transport også i nord – til beste for landsdelen og dermed for Norge!

Bli med på et engasjerende bålbrenningsmøte!
Møt oss ved Målselv Varde lørdag 29. juni klokken 14:00

Arrangør:

Tromskomiteen for jernbane

Tromsø kommunes jernbaneutvalg

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

En politisk vinnersak

“Å være mot eller avventende til jernbane, er iferd med å bli en politisk tapersak. Det tror vi alle parti har merket seg” (Utdrag fra lederartikkel i Nordlys 8. juni 2017). 

Nå har heldigvis et av våre største parti også merket seg det – iallfall her nord.  På siste helgs nominasjons- og programmøte vedtok Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark at de vil ha jernbane fra Fauske til Tromsø, med arm til Harstad – i tråd med strekningen som atter en gang er under utredning. Dette vekker tilfredshet blant de 80% av befolkningen i Troms som iflg. inFact-undersøkelsen i forfjor sa ja til mer jernbane i nord. Men kommentarer – både muntlig og på trykk – gir inntrykk av at inngrodde myter om “for langt, for dyrt og for store naturinngrep” har vanskelig for å slippe taket hos en del nordboere. 

Hilde Sagland er styremedlem i Tromskomiteen for jernbane og en primus motor i jernbanesaken.

Det er høyst forståelig at reindriftsutøvere uroer seg over at jernbanen kan komme i konflikt med beiteland og trekkveier, utfra stygge erfaringer langs eksisterende jernbanelinjer.  Omsider har myndighetene tatt grep og begynt å bygge gjerder langs de mest utsatte traseene.  Men dette er kun nødløsninger.  På jomfruelig grunn og på strekninger der gamle skinneganger må utbedres, trengs brubaner, dvs. togskinner på viadukter.  Det vil gi fri ferdsel for både folk og dyr.  Nåtidas viadukter produseres som ferdigelementer og monteres på stedet, og pukk trengs bare under pilarene.  Dette går fortere, blir billigere enn tradisjonelle skinneganger, og terrenget blir i mindre grad skadd under anleggsperioden. 

Dessuten vil betydelige deler av den nye banen gå i tunnel og dermed berøre naturen i mindre grad. En stambane, som ei hovedpulsåre, gjennom vår langstrakte landsdel vil kreve forholdsvis korte tilførselsveier.  Buss, båt og bane vil bety et sømløst samarbeid istedenfor et ødeleggende konkurranseforhold.  En 4-felts motorvei, med mulighet til å spre seg uhemma i terrenget, vil legge beslag på langt mer verdifull utmark enn en stambane som er låst til å gå fra A til B. Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen går som kjent fremdeles på diesel. 

Men snart har vi hybridtog som går like godt på strøm fra kontaktledning som på strøm de selv produserer underveis.  Disse er utstyrt med en “power-pack” for å kunne levere strøm til togets elektriske motorer, som f.eks. diesel, gass, hydrogen eller batterier.  Slike tog vil egne seg ypperlig på kommende nybygde baner (som i Troms og Nordland) og kan rulle videre på dieselstrekninger.  Det vil knapt være merkbart om toget går på strøm fra kontaktledninger eller fra “power-packen.”  Dermed kan eldre tunneler fortsatt brukes.  Disse såkalte bimodale togene er allerede i trafikk i flere land, og det er mulig å få de første levert til Norge i 2020.Det fins slike tog som er tilpassa både lokal- og regionvarianter med toppfart 160 km/t og en intercity- og langdistansevariant med toppfart 200 km/t.  Disse passer godt mellom Harstad – Narvik – Tromsø der traseene er planlagt for nevnte hastigheter. 

Suksesshistorien til Saltenpendelen er en inspirasjon for flere slike løsninger på stambanen. Med å få gods- og persontrafikken over på jernbane elimineres veislitasjen og dermed også utgiftene til veivedlikehold.  De som fortsatt vil være avhengige av privatbil, slipper trailerskrekken. Stadig flere foretrekker tog framfor fly på strekninger under 500 km.  Et moderne X2000 tog slipper ut like mye CO2 på en km som et fly gjør på to cm.  “Flygskam” er et av 32 ord på lista som det svenske språkrådet kåret til fjorårets beste nye ord.  Flyskam defineres som en følelse av at det ut fra miljøsynspunkt er forkastelig å fly. 

Jovisst er det dyrt å bygge ut jernbanenettet – både i sør og i nord.  Men allerede den grundige jernbaneutredningen fra 1992 beregnet strekningen Fauske – Tromsø med arm til Harstad til å bli en god nr. 2 nest etter Ofotbanen, lønnsomhetsmessig. 

Har Norge råd til å skrote et slikt prosjekt? Toget er det grønne alternativet. Regioner som ikke har jernbane, vil sakke akterut de neste 50 årene.  Heldigvis blir det færre og færre her nord som vil være sine egne verste fiender – som er villige til å møte framtida i Nord-Norge uten mulighet til klimavennlig transport.

Foto: Rune Fossum/NordNorsk Reiseliv

Hilde Sagland, Tromskomiteen for jernbane.

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Sand i maskineriet

Hilde Sagland, Tromskomiteen for jernbane

I Nordlys 6. april viser Kjell Johnsen i sin artikkel “Tromsbanen International Railway” til rapporten Jernbanens rolle i nord fra 2011, som inneholder beregninger til nasjonal transportplan (NTP) 2014 – 2023. 

I sin artikkel ønsker han Tromsbanen til Tornehamn i Sverige via indre Troms. Denne rapporten hadde som mandat å utrede infrastrukturbehovet i nordområdene – inklusiv viktige transportledd gjennom de nordlige delene av Sverige og Finland. Men den skulle verken omfatte planavklaringer, trasèvurderinger eller finansiering.  Med slike begrensninger måtte resultatet bli heller overflatisk, siden mandatet likevel var såpass vidt. 

Hilde Sagland er styremedlem i Tromskomiteen for jernbane og en primus motor i jernbanesaken.

I våre deler av nordområdene var rapportens konklusjon imidlertid klar: “Når det gjelder Tromsbanealternativene (via Tornehavn og via Narvik) til Tromsø, har vi ikke funnet grunnlag for å anbefale videre arbeid med disse alternativene nå.” Angående Tromsbanen viser rapporten kun til utdrag fra tidligere utredninger fra 1992 og fra 2003. Her framgår at man valgte å se bort fra Tornehamnalternativet: “For det første var konflikten med miljøinteressene og reindriften stor på svensk side, og det var lite sannsynlig at Riksdagen ville fatte de nødvendige vedtak for å frigjøre grunn til korridoren. For det andre hadde Forsvaret sterke reservasjoner mot at en del av Nord-Norge-banen (NNB) ble liggende utenfor norsk kontroll. Det var i tillegg store miljøkonflikter på norsk side i Sørdalen (Forsvarets reservasjon ble også sterkt poengtert under innspillkonferansen i Tromsø 8. juni i fjor av Øyvind Ravndal ved Forsvarets operative hovedkvarter). I rapporten pekes det videre på at avstanden mellom Tromsø og Narvik via Tornehamn blir ca. 250 km, men med tilknytning til Ofotbanen på norsk side vil avstanden bli ca. 190 km. 

Det er lett å slutte seg til Kjell Johnsens ønske om gods vekk fra vei og over på bane av trafikksikkerhets- og klimahensyn. Men det er umulig å se at jernbanetilknytning av Tromsbanen på norsk side på noen måte skulle kunne hindre tilgang til det europeiske markedet, som han påstår. Den hindrer heller ikke samarbeid med vårt broderfolk i øst. Sveriges jernbanepolitikk er til stor inspirasjon for oss her nord.  24. august ifjor kunne Norrlandska Socialdemokraten dekke statminister Stefan Løfvens første spadetak med gravemaskin på Norrbotniabanans nye kysttrasè mellom Umeå og Haparanda. Og han repliserte til det kritiske Trafiklandstingsrådet: “Nei, Norrbotniabanan er ingen krigserklæring mot Stockholm.  Den er et prosjekt som er bra for hele landet.”  Her har en norsk statsminister mye å lære. 

Det er absurd å måtte stå her og argumentere for tog.

Om Kjell Johnsen skulle få det  det som han vil, med Tromsbanen til Tornehamn, vanskeliggjøres tilgangen til jernbane for hele Harstad-regionen. Da hindres også muligheten for persontrafikk og daglig togpendling til jobb i området Narvik – Setermoen – Harstad. En stor del av Tromsbanen ville dermed få en langt snevrere betydning enn den ellers ville ha. Det å bli tilknyttet det nasjonale jernbanenettet med NNB, er ingen begrensning, som Kjell Johnsen hevder, men vil tvert imot åpne opp for samme utviklingsmuligheter i nord som i landet for øvrig. Dette innser Nordland og Troms fylkesting, regionrådene i Troms og nordre Nordland, Aksjonsgruppa for NNB og Tromskomiteen for jernbane, Tromsø kommunes jernbaneutvalg, Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark og SV sitt landsmøte, samt flere lokalparti og en voksende opinion. 25 år etter siste Stortings-nei, er Nord-Norge-banen endelig på gli igjen.

Jernbanedirektoratets pågående utredning av ny jernbane fra Fauske til Tromsø med sidearm til Harstad ferdigstilles før sommerferien, og sendes på høring utover høsten. Det Nord-Norge trenger minst av alt nå, er sand i dette maskineriet! 

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Jernbane i nord


Vidar Eng, Tromskomiteen for jernbane

De fire regjeringspartiene (FrP, H, V, KrF) skapte ny dynamikk i kampen for mer jernbane i Nord-Norge da de på en pressekonferanse i Tromsø 24. mars 2017 gledelig og overraskende gikk inn for en ny oppdatert utredning av Nord-Norgebanen. Så mye nytt har skjedd med transportbehovet i nord siden 1990-tallet at dette er helt nødvendig. En slik utredning ble så vedtatt i Stortinget i juni 2017 og er nå inne i Nasjonal Transportplan (NTP) som gjelder for perioden fra 2018 til 2029. Jernbanedirektoratet skal legge fram sin utredning før sommerferien.

Så mye nytt har skjedd med transportbehovet i nord siden 1990-tallet at dette er helt nødvendig.

Vidar Eng, nestleder i Tromskomiteen for jernbane.

Mange har savnet engasjement fra det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet i jernbanesaken, men Troms og Finnmark Ap vedtok 24. mars å støtte kravet om jernbane fra Fauske til Tromsø. Og SV-landsmøtet sist helg vedtok å gå inn for at jernbaneforlengelse i nord skal inn i neste runde av NTP som skal vedtas våren 2021. Alt dette bør bli en utfordring til flere partier om å forplikte seg, både nasjonalt og i den kommende lokalvalgkampen. Nord-Norgebanen handler om å binde hele landet sammen med miljøvennlig, økonomisk og trafikksikker jernbanetransport.

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Årsmøteuttalelse: På høy tid med Nord-Norge-banen

I 2017 bestemte Stortinget at Nord-Norge-banen, dvs en ny jernbane fra Fauske via Narvik til Tromsø og med sidebane til Harstad, skal utredes.  Jernbanedirektoratet arbeider nå med en utredning som skal være ferdig før sommerferien, og som deretter skal sendes ut på høring. 


Den enorme skuffelsen i nord ble kvalt av ståheien fra OL på Lillehammer og EU-avstemningen samme år. 

Under Stortingets spørretime nylig presiserte samferdselsminister Jon Georg Dale at han likevel ikke ønsket å konkludere med noe som helst før den pågående jernbaneutredningen er levert.  Det er vi i Tromskomiteen for jernbane glade for.  Men til og med en  gjennomarbeidd utredning med godt resultat garanterer ikke nødvendigvis et positivt vedtak.  Et skremmende eksempel på dette er da den grundige NSB-utredningen “Nord-Norge-banen Hovedrapport November 1992” konkluderte svært positivt, ble det bestilt nye analyser.  Etter få måneder gikk resultatet fra å være en god investering til å bli en katastrofal investering.  Dermed ble NSB-utredningen fra 1992 lagt bort, og NSB-analysene fra1993 ble grunnlaget for stortingsmeldingen, som Stortinget ble forelagt i 1994.  84 representanter mot 52 stemte da ned jernbane nord for Fauske.  Den enorme skuffelsen i nord ble kvalt av ståheien fra OL på Lillehammer og EU-avstemningen samme år. 

Det har hittil spilt liten rolle om våre to største parti er i posisjon eller opposisjon.  I saken om Nord-Norge-banen har det hersket enighet mellom dem om et “nei.” Men dette er historie.  I 1994 kunne ingen forutse den svære gods- og sjømattransporten som har resultert i den nåværende voldsomme trailerveksten.  Og de færreste innså den kommende klimatrusselen. 

Folk flest er mildt sagt lei av en livsfarlig E6 som eneste landverts forbindelse mellom nord og sør

Tromskomiteen for jernbane ser med forventning fram til ferdigstilling av Jernbanedirektoratets utredning innen utløpet av 2019 – at den tar høyde for de svære trafikale og klimatiske utfordringene vi står overfor, og for det samfunnsmessige tapet landsdelen og landet lir – uten jernbane. Folk flest er mildt sagt lei av en livsfarlig E6 som eneste landverts forbindelse mellom nord og sør.  Folk flest godtar ikke den politiske handlingslammelsen som låser Nord-Norge til den mest forurensende transporten.  Folk flest har forlengst innsett at beskrivelser av Nord-Norge som “skapende og bærekraftig region” er tomme ord sålenge utbygging av Nord-Norge-banen treneres. Tromskomiteen for jernbane forventer nå at gjenstridige stortingspolitikere av alle valører skaffer seg ny innsikt og omsider viser tverrpolitisk handlekraft og mot nok til å si: “Saken om Nord-Norge-banen har vært trenert lenge nok. Forlenging av Nord-Norge-banen skal få høgste prioritet i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 til beste for Nord-Norge og for Norge. 

Legg igjen en kommentar

Om klima og barn, politikere og forskere

Så har skolestreikene i Europa nådd Norge.  Trondheim er først ute her til lands.  Der har tre småjenter på 11 år tatt affære.  De er skuffa over de voksne som bare prater om klimaendringene uten at de gjør noe. 

Pliktoppfyllende som de var, spurte de sin kontaktlærer om fri for å streike.  Det kunne læreren ikke love, men innlemma istedenfor “streiken” i undervisningsopplegget så heile klassen kunne få delta.  Så nå males paroler om å redde kloden – med rektors velsigning.  Torsdag 7. februar skal de ut og demonstrere mot voksnes unnlatelsessynder. 


Dessuten blei det hevda med tyngde at Gardermoen var navet i distrikts-Norge.

Historisk kan også regjeringen vår bli – med motsatt fortegn.  Samme dag som dette gikk på lufta, kom nyheten om at regjeringen hadde bestemt seg for å bygge en tredje rullebane på Gardermoen.  Begrunnelsen var nødvendigheten av å ta høyde for økt flytrafikk.  Dessuten blei det hevda med tyngde at Gardermoen var navet i distrikts-Norge.  Arbeiderpartiet sikra solid flertall med sin støtte.  Deres begrunnelse er så langt ikke kjent. Borte var tydeligvis tanken om en mulig konflikt med både nasjonale og internasjonale klimamål.  Innenlands målsetting er 45% reduksjon av CO2-utslipp innen 2030.  Idag kommer halvparten av CO2-utslippet i Nord-Norge fra transportbransjen.  Fraværende var også bevisstheten om at folk i stadig større grad foretrekker moderne tog på avstander under 6-700 km.  Det svenske X2000-toget slipper ut like mye CO2 på 1km som et fly brenner unna på 2cm.  Så det er forståelig at mange på Helgeland heller vil ha en modernisert  Nordlandsbane istedenfor den planlagte storflyplassen i området. 

Sverige og Norge fikk nettopp ny regjering omtrent samtidig.  I sin tiltredelsestale lovte Stefan Løfven at jernbanen i Nord-Sverige skulle fullføres.  Kunne det spores liknende framsyn for Nord-Norge i Solbergs tiltredelsestale?  Det fins vel en grunn til at nordmenn flyr dobbelt så mye som svenskene. Solberg-regjeringen har faktisk bestilt en ny utredning av togstrekningen Fauske – Tromsø.  Men mens utredningen nå pågår, blir vi stadig servert de gamle mytene om “for vanskelig og for dyrt” av oppdragsgiveren. Som om saken allerede er avgjort – flere måneder før utredningen skal på høring.  Mytene er gjentatt så hyppig og effektivt at mange her nord er blitt de ivrigste til å hevde hvor urealistisk dette togprosjektet er.  Da er det bare for Makta å sitte musestille i båten og la folk sjøl nedsnakke forlenging  av Nord-Norge-banen, som om  klimavennlig sammenbindig av landet skulle være en umulighet. 


Lønnsomheten av et prosjekt vil aldri framkomme i noe regnskap

Professor i anvendt matematikk, Erik Plathe, presenterte følgende erkjennelse i Jernbanemagasinet for ei tid tilbake: “Lønnsomheten av et prosjekt vil aldri framkomme i noe regnskap.  Spørsmålet er ikke om ei ukjent framtid med en moderne  jernbane er mer økonomisk lønnsom enn ei fiktiv framtid uten utbygging.  Spørsmålet er hvordan vi vil at Norge skal se ut i framtida, og hva vi tar oss råd til for å komme dit. ”Det virker sannsynlig at disse 11-åringene i Trondheim ikke ville hatt særlige vansker med å følge konklusjonen i professoren sin tankegang. 

#flyingless

Emneknaggen #flyingless har dukka opp i sosiale medier der forskere deler kunnskap og erfaringer om å fly mindre.  Både i Skandinavia og ellers i verden oppfordrer forskere til å ta kunnskapen de sjøl produserer på alvor ved å begrense sine egne flyreiser mest mulig. “Hvordan kan vi vente at andre gjør det, om ikke vi gjør det?” spør de.  “Det dreier seg om planlegging og en ny måte å tenke på,” sier en av dem, som eksempelvis reiser med fraktebåt over Atlanteren og med tog til Toulouse, Lisboa og Marseilles. Tenk om dette budskapet hadde trengt inn i politikerhjernene!  Da kunne både fisk og folk også fra nord ta trailer/buss bare et lite stykke på en kort tilførselsveg, slengt seg på korresponderende stambanenett videre ut i verden – uten å etterlate seg gigantiske CO2-avtrykk. 

Hilde Sagland, Olsborg,styremedlem i Tromskomiteen for jernbane.        

Hilde Sagland, styremedlem i Tromskomiteen for jernbane
Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Gods på bane eller båt?

De mange kollisjonene mellom trailere og personbiler opprører. Alle er enige om at mye av godstransporten må bort fra veiene. Les videre

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Fra bane til vei?

Det er vedtatt norsk politikk at godstransport bør overføres fra vei til bane, men nå skjer det motsatte. Les videre

Skrevet i Nyheter | 1 kommentar

Arbeidslivet og Nord-Norge-banen

Vidar Eng, nestleder i Tromskomiteen for jernbane.

De siste fem årene har det vært et stemningsskifte, både i Nord-Norge og ellers i landet. Flere har blitt positive til å bygge ny jernbane på langs av landet, i første omgang fra Fauske til Tromsø. Les videre

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Svære løft og virtuelle reiser

Det har ikke gått upåakta hen at UiT Norges arktiske universitet i år har feira 50-årsdagen for vedtaket om å opprette et universitet i Tromsø.  Les videre

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar